Livet er en lek...

Myrna og jeg leker.. Det er den eneste treningen vi har for tiden. Vi går på kurs og da er det klart at vi gjør leksene våre samvittighetsfullt. Jeg har fått tilbakemelding på filmen med lek. Det gikk i korte trekk ut på:
- Ikke kjempe lenge, bare noen sekunder og så bytte.
- Når jeg har sagt "ja" skal jeg være helt rolig med den leken hun holder i, men være aktiv med den jeg vil hun skal ta: ("ja" er et signal på at jeg vil at hun skal bytte leke).

Og så langt er vi kommet. Myrna bytter som oftest raskt på "ja". Hun er ivrig i leken. Hun lar seg avlede, med hissig bjeffing. Bjeffingen er igjen blitt mye verre. Hun bjeffer nå på alt, også på det som ikke er der. Jeg er kommet så langt nå at jeg vet ikke om jeg klarer å bli så fortvilet lenger. Jeg er i ferd med å gi opp akkurat det der. Nå vil jeg bare leke, og det gjør vi :) Jeg har flere økter hver dag, og i morgen skal jeg (kanskje) la henne vinne leken for så å friste veldig med leke nr to. Da håper jeg hun bytter leke på mitt "ja". Vi har enda en uke igjen da vi bare skal trene på dette. Dvs 8 dager, 3 økter om dagen det blir 24 økter. Vi får utviklet oss litt på den tiden, skulle jeg tro og håpe ;)

Sofaprinsessen.

Mellom treningsøktene er det veldig viktig med rikelig hvile.

   

GOD and DOG

Jeg syns denne sangen med illustrasjon er så nydelig.

<iframe width="560" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/XmjfNIQAbdw" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Onlinekurs hos Klickerklok

Jeg er så heldig at jeg er kommet med på Onlinekurs hos Klickerklok. Interessen min for hund er det ikke noe tvil om at den er livslang og den er STOR. Likevel så er det vanskelig å få trent systematisk og nok. I tilegg er den hunden jeg har ikke den enkleste. Hun har sine issues, kan jeg vel si. Men tilbake til dette kurset. Perfekt for meg som bor i langtvekkistand, borte fra resten av verden. Kurset går over 14 uker. 2 uker på hver leksjon.
 Leksjonene er:
                                                           - Lek.
                                                           - Selvkontroll.
                                                           - Shaping.
                                                           - Stå, sitt og ligg.
                                                           - Fot
                                                           - Apportering.
                                                           - Signalkontroll.

Vi er 6 deltakere + observatører. Vi som er deltakere legger inn filmer av den treningen vi gjør, vi kan stille spørsmål og kan gi og få tilbakemelding på det vi gjør.

Nå er vi i gang med leksjon nr 1, lek.
Målet med lek er:
                                                          - Elske å leke.
                                                          - Løpe fort tilbake til meg (for leke med).
                                                          - Gripe fort.
                                                          - Vektforskyvning.
                                                          - Ta i!
                                                          - Ikke slippe, på tross av forstyrrelser.

Det er drakamp som gjelder, og Myrna er med på det. Men hun lar seg forstyrre og hun kan velge å la være. Så nå er det å trene, trene, trene, slik at hun alltid velger å leke på tross av forstyrrelser. Det som jeg ser på som den største utfordringen er at hun ikke kommer tilbake med leken for å leke mer. Derimot stikker hun av med leken. Den aller største utfordringen er egentlig at (har bare skjedd inne, veldig få ganger) at hun tar leken og knurrer når jeg kommer for nær! Skrekk og gru, jeg har vanskelig for å innrømme dette, det gjør meg utrolig fortvilet og, ja, tror jeg må ta det en annen gang. Men altså hun kommer ikke tilbake, derfor har jeg ikke giddet å leke så mye. Jeg har forsøkt å bruke håndtarget, uten den store suksess. Man nå tar vi et tak, og kanskje det lykkes denne gang.
på filmen tror jeg at det sees at hun - tar i, - har vektforskyvning, - griper fort, - har det gøy, Jeg trener på at hun skal bytte leke når jeg sier: JA! ikke før. Jeg syns vi er på vei.
Her er filmen:
http://www.youtube.com/user/Hildesb

Jeg forsøker å trene lek 2-3 ganger dagen.
Jeg må bare si at jeg strevde VELDIG med å laste filmen opp her. Det ble ikke som jeg ville. ARG! Gleder meg til Gard er hjemme, han klarer det nok ;)

Et nytt angrep.

På søndag kveld pleier jeg stort sett alltid å sitt på kontoret mitt og jobbe. Da hender det at jeg tar Myrna med og får en liten treningsøkt med henne. Søndag for to uker siden var akkurat en slik søndag. Jeg var ferdig med arbeidet på kontoret og jeg hadde hatt to gode økter med Myrna. Jeg skulle bare lufte henne litt før vi skulle ta bilen hjem, fornøyde med den jobben vi hadde gjort og klar for en ny uke. Da kom en diger hvit hund av typen blanding, i stor fart. Den kastet seg over Myrna og beit og beit, tok tak i siden hennes, løftet henne opp og RISTET. Jeg var sikker på at udyret kom til å drepe Myrna. Jeg skreik mot hunden alt jeg kunne. Heldigvis responderte den med å slippe Myrna. Da hoppet jeg mellom Myrna og dette beiste, løftet armene mine over hodet og brølte som en bjørn. Da gikk den bort. Myrna var skadet og veldig redd. Hun kom ikke til meg men trykket seg mot skoleveggen. Det virket som om hun var redd meg også. Jeg gråt og var helt fortvilet, og jeg var også veldig redd, redd for at den lille, søte, flinke hunden min skulle være alvorlig skadet. Jeg løftet henne opp og bar henne inn i bilen. Da kom sinne over meg, jeg tror ikke jeg har kjent på et slikt sinne tidligere. Det var som om jeg fikk enormt med energi. Jeg gikk med raske, bestemte (veldig raske og bestemte) steg opp til det huset jeg så hunden gikk til. Der møtte jeg eier. Hun virket helt uberørt og kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. "Angrep den?" "Ble hunden din skadet?" Jeg snakket IKKE og jeg var IKKE uberørt. Jeg ROPTE! Jeg sto der ikke lenge, jeg orket ikke å bruke tid på det mennesket. Da jeg kom hjem, kom jeg bærende inn i stuen med en skadet Myrna, jeg gråt og Gard så veldig fortvilet ut. Vi fikk sjekket henne, og fant ingen synlige alvorlige skader. Hun hadde flere bittsår i huden og et lengre sår ved siden av det ene øyet. Hun gikk på tre bein og var veldig kryl over ryggen. Vi var virkelig redd hun hadde fått indre skader. Det ble veterinærvakten. Heldigvis viste det seg at det ikke var noen alvorlige skader. Noen dager etter var hun hos sin faste veterinær. Hun sa at det var utrolig flaks at det gikk så godt som det hadde gjort. Veterinæren mente at den strie pelsen har beskyttet henne mot større skader. Alle de sårene hun fikk de gror, det som ikke gror så fort er skrekken. Nå er det helt forferdelig å møte andre hunder. Hun gjør utfall og  lager mye lyd. Det er igjen også blitt mer lyd i alle andre situasjoner. Jeg har jobbet så enormt med å få henne trygg sammen med andre hunder, og få henne trygg i alle tenkelige situasjoner. Vi har brukt utallige timer på miljøtrening, passeringstrening og ro. Det har blitt bedre med trening, men så skjer det noe og : RYKK TILBAKE TIL START! Nå ser vi knapt startstreken, den er langt der fremme. Jeg har ikke gitt opp, men jeg er fortvilet. Jeg tenker ikke lenger på å starte henne i LP. Jeg kan ikke se for meg at hun ligger på et fellesdekk. Jeg tør ikke engang tenke på hva som kan skje hvis en annen hund reiser seg og kommer nær henne. Jeg grøsser bare av tanken. Heldigvis så er Rallylyighet på god vei inn. Det tror jeg absolutt kan være noe for oss. Men, igjen et MEN, vi må trene miljø, miljø, miljø IGJEN! Hun er nå 4 år, så jeg syns det er tungt og måtte bruke så mye tid på det som skulle vært på plass for lenge siden. Og som egentlig ikke burde være et problem. Og min tid, med 100% jobb (det å være lærer er mye mer enn100%, men la gå..) to gutter som trenger mye oppfølging( jeg elsker den jobben, men det tar MYE tid) hjem og mann. Da er det begrenset med tid til hundetrenig. JEG GIR LIKEVEL  IKKE OPP! Myrna betyr elsket, og hun bærer navnet sitt med rette.

Snille, gode Myrna.

Snart helt frisk

Nå har Sara gått med skjerm i over en måned. Vi er veldig lei, både Sara og jeg. Det begynte med en vorte som var blitt betent. Hun fikk antibiotika og det ble gradvis bedre. Men så viste seg at hun også hadde en kraftig betennelse i venstre øre. Ny antibiotika-kur, denne gangen også med drypp i øret. Da kuren var ferdig og vi var til kontroll, viste det seg at betennelsen så på langt nær var over :(  Ny antibiotika-kur. Jeg må si at jeg var bekymret for at øret ikke kom til å bli bra. Men på onsdag ble øret friskemeldt, vorten fjernet og ny antibiotika-kur for at det ikke skal bli betennelse i operasjonssåret. Snart er Sara verdens vakrest hund igjen.

Tur til Lånivannet.

I dag gikk søndagsturen til Lånivannet. Hele familien på tur. Hvordan det var å gå med guttene kan du lese om på den andre bloggen min. Hundene var som vanlig ivrige. Sara får av seg skjermen på tur, og det syns hun nok er deilig. Selvfølgelig klarte hun å gjøre noe så såret igjen ser ut som en blodig kjøttkake. Jeg begynner å bli veldig lei det såret, og håper på en snarlig bedring.
Vi hørte og så såvidt lemen på turen, men hundene kom ikke i nærkontakt med noen av dem, heldigvis.

Lånivannet i bakgrunnen. Dette vannet er drikkevannet for oss i Reisa.

Hilde.

Fint ute, deilig i godstolen inne :)

                             "Skjer det noe spennende ute?"

                             "Nei. Jeg koser meg heller her i solstripen og passer på mor."

Alenetur med Myrna.

Det er fint å ha to hunder, og jeg tror det er spesielt fint for hundene. Da er de aldri alene. Og det er slik at hundene må være endel alene hjemme. Vi er på jobb hele dagen og ungene er på skolen. Ungene er hjemme i to-tiden og vi er hjemme i fire-tiden. Det virker ikke som om de lider av å ligge hjemme alle de timene. Heller ikke de gangene de er helt alene, men likevel så tror jeg det er bedre når de er to hunder. Da er de ikke alene.
Det negative med å ha to hunder er at det blir for sjelden jeg er alene med den enkelte hund. Jeg syns også det er mer krevende å trene med Myrna. Sara blir ikke trent. Hun får bare tur, og det er hun lykkelig med. Jeg kan ikke trene inne lenger. Hvis jeg trener Myrna er Sara der og går i veien. Myrna har et veldig sterkt matforsvar og det ender med at hun flyr i Sara. Hvis jeg setter Sara utenfor og hun hører "klikking" begynner hun å brøle. Det samme hvis Myrna og jeg er i hagen og Sara er inne. så med andre ord; det krever litt ekstra å få trent.
Men i går var altså Myrna og jeg  alene på tur på Kvennes. Da vi kom ned til stranden trent vi litt. Vi trente slalom mellom beina, gå mellom beina mine også når jeg svinger, hoppe over føttene mine forran og bak. Vi trent også litt balanse på et tørket tre som lå på stranden. Det var så supert og flott, virkelig kvalitetstid. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av triksene våre. Jeg trener stort sett alene og da er det med fotografering vanskelig. Noen bilder av Myrna i høstsol fikk jeg likevel knipset av.

"Joho her kommer jeg!" Det er så kjempefint på Kvennes. Og seint lørdag ettermiddag hadde vi stedet for oss selv.

Hilde.

Sara er skadet.

Sara har fått en vorte oppe på hodet, den er i utgangspunktet ikke stor, men hun klorer på den av og til. Den har tidligere grodd fin til igjen. Nå i høst har den ikke grodd men er blitt verre og verre. Til slutt måtte jeg ta henne med ti veterinær. Det var gått betennelse i såret og hun ble utstyrt med krage og antibiotika. Kuren varte i 10 dager. Det ble bedre og da kuren var over kunne jeg ikke se at det fortsatt var betent. Likevel beholdt jeg kragen på, såret var enda ikke grodd og jeg ville ikke at hun skulle klore det opp igjen. Nå den siste uken ser jeg at det er blitt betent igjen, det lukter vondt og ser skikkelig ekkelt ut. Jeg har også oppdaget at det ene øret hennes også lukter og det er MYE ørevoks i det. Så det er tilbake til Dyregod for mer behandling.

Her har hun akkurat fått på seg kragen. Hun er veldig lei seg. Og hun må ha hjelp til alt, hun klarer ikke å legge seg i sengen ved egenhjelp. Nå har hun brukt den såpass lenge at det virker som om hun er lite hemmet av den.

Slik så såret ut. Nå er det faktisk blitt større. Det er ikke rødt lenger, men mer klumpete på en måte og tydelig med materie. Jeg håper vi får time på mandag. Jeg må si jeg er spent på hvordan dette ender. Jeg frykter at dette blir en tidkrevende sak å bli ferdig med. Heldigvis så virker det ikke som hun har vondt. Hun er glad og leken som hun pleier, og appetitten den er god.

Sara sin lille hule.

Sara er en Siberian Husky, altså en polarhund og tåler veldig godt å bo ute. Men jeg syns det blir feil at hun er den eneste i familien som skal bo ute, derfor bor hun inne som alle oss andre. Vi har en stor hage, men har enda ikke fått opp gjerdet. Derfor må hundene bindes på terrasen. Begge liker å ligge der, og gjør det i grunnen mye. Terrasen er heller ikke helt ferdig, den mangler rammen rundt. Det vet Sara å utnytte. Hun presser seg under terrassen og har gravd seg en grop der som hun ligger i. Hun blir ganske skitten, det er den eneste ulempen.

Hun blir 8 år i januar, så hun er ikke en ung hund, men vi merker ikke til noe annet. Hun må være smidig som en katt for å komme seg inn og ut av "hulen" sin. Her har hun god ly for solen, så fåreløpig syns jeg det er helt greit at hun er under der.

Søndagstur til Gjøvarden.

En av 10 på topp-turene er Gjøvarden. Fra denne toppen kan vi se til 6 kommuner. En ikke så lang tur men veldig fin. Og det gikk helt fint å ha med både unger og hunder.

Det var flott utsikt og et fint terreng, men jeg tviler på om det er det Myrna ser på.

Det blåser på toppene. Legg merke til Myrna, hun slikker seg om munnen, ikke vet jeg hvorfor. Den tungen hennes er rask med å komme ut :)

                                            Sara slapper av mens vi tar bilder i alle retninger.

                              Storm og Sara har gjensidig glede av hverandre, også på tur.

Vi stopper ved Holmevannet for å fiske. Hundene er tålmodige å vente. Det ble ikke noe fisk, når vi får sprellende fisk våkner killer-innstinktet i hundene. Vi slapp unna den dramatikken denne gangen.

                                                           Søte, sjarmerende Myrna min.

                                        Kloke, vakre Sara. Det er ekstra fint på tur når dere to er med.

Det blir for det meste RL-trening for tiden. Det er LP og  AG jeg egentlig har lyst å trene, men jeg har vanskelig med å få med meg noen på den leken. RL derimot fenger flere, så da føyer jeg meg og trener RL jeg også. Det er en morsom ny hundesport, og den er nyttig også i forhold til vanlig LP. Det som derimot er synd er at det ikke er en offisiell sport enda, og det er veldig få prøver på landsbasis. Akkurat det virker negativt på min motivasjon. Men forhåpentligvis så blir det en snarlig forandring i dette.
I dag ville jeg trene LP. Håvard skulle på fotballtrening og det er en god anledning til å trene Myrna. I stedet for å stå en time å se på kan jeg trene med forstyrrelser rundt.

Håvard ville absolutt sykle til trening, så slik ble det. Jeg med Myrna i sekk. Hun ble etterhvert så urolig inni der at jeg tok henne ut og lot henne løpe ved siden av sykkelen. Det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Storm ville også være med så da vi kom til fotballbanen fikk jeg ham til å hjelpe meg med treningen. Storm fungerte fint som kommandant, så det skal han få være flere ganger.
- Vi trent på at Storm var dommer og kom og hilste på meg mens Myrna satt i utgangsstilling.
- Lineføring med skifte av gangart og holdt (her trenger Storm mer trening, det skal vi gjøre uten hund).
- Stå under marsj.
- Avstandsdirigering (veldig nærme) sitt-dekk-sitt-dekk. det var vått på bakken og da er ikke Myrna så villig til å legge seg helt ned.
- Innkalling fra sitt.
Ja det var det. Jeg syns det ble en bra økt. og Storm skal jeg benytte meg av flere ganger. Etter trening syklet vi hjem, Myrna løp ved siden av og det gikk også bra. Jeg kan ikke si at Myrna virket veldig sliten da hun var hjemme igjen, men tilfreds det var hun.

Myrna liker seg hos far, han er mer forutsigbar enn mor. Her slapper hun godt av.

Myrna lar seg ikke ignorere.

Myrna åler seg nærmere og nærmere mens jeg blogger. Hun VIL ha kos.

Det er ikke bare enkelt å ignorer en så søt terrier. Hun vet absolutt hva hun vil. " Gå å legg deg i sengen din" forstår hun ikke. Hun er akkurat der hun syns hun fortjener å være.

Hilde

5 på topp-tur.

Vi har vært på ferie, men nå er vi hjemme igjen og jeg og ungene har enda noen dager igjen før hverdagen er i gang. Sara har vært på kennel. Jeg tror hun har hatt det bra. Hun var selvsagt glad for å se meg da jeg hentet henne, men hun har ikke lagt på seg og hun har heller ikke tatt av. Begge deler er et godt tegn. Hun var på alle måter den samme, rolig og grei. Hun virket ikke på noen måte stresset. Sara var på kennelen i hele 4 uker. Hvis hun ikke hadde hatt det bra så tror jeg nok ganske sikkert at jeg hadde merket det. Hun stinket, det gjorde hun. Men når mange hunder går i en luftegård og tisser, så blir det lukt. Det er ikke til å ungå. Jeg syns det er rent og hyggelig på Båtnes hundepensjonat og kommer til å benytte meg av stedet igjen. Sara vasket jeg dagen etter jeg hentet henne og hun var god som ny. SÅ endelig kunne vi dra på fjelltur. Sarafossen var målet, men turen ble lengre.

Håvard langt til fjells med Sara og Myrna. Sara har fått antitrekksele, og det var veldig nødvendig. Nå gjør det ikke noe om vi treffer på sau og rein. Lemen klarer hun å fange og spise likevel, det må jeg bare leve med. En deilig varm sommerdag på fjellet, med de beste hundene og de beste guttene. Storm han gikk videre innover fjellet med noen venner, Håvard var fornøyd med det som vi hadde gått. Han måtte ha litt krefter igjen til sykling i gaten. Og da jeg kom hjem virket det på hundene at de også var godt fornøyd i varmen.

Hilde

Prinsessen på erten.

Endelig hage.

Endelig tar hagen form. Gresset på plenen er enda noe spredt, men det blir bedre for hver uke. Gravejobben er ENDELIG ferdig. Skal si det tok tid. Men nå er jeg strålende fornøyd. Så når ferien vår er over blir det satt opp gjerde, plantet hekk og lagt plen på resten av hagen. For en treningsplass jeg har. Her kan Sara og Myrna virkelig boltre seg.

Hagen på den ene siden av huset :)

Myrna og jeg måtte ha en liten økt. Jeg tror at Myrna også var kjempe glad for den fine treningsplassen, for hun var heit. Hun svevde over bakken og jeg tror jeg hørte henne le. Vi trente litt fvf med venstrevendinger. Det gikk strålende. For en herlig hund jeg har!
Vi forsøkte også å trene avstandskommandering; sitt-dekk-sitt-dekk. Kremt, det var kanskje ikke dagen. Vel og merke klasket hun i bakken og spratt opp i sitt, men før jeg ga kommando. Ja ja, vi gjør et nytt forsøk i morgen.

Det var vanskelig å bli i sitt når mor viftet med et kamera. Nytt forsøk:

Og siden dette er et skryteinnlegg, tar jeg med et bilde til av kjempesøte-Myrna i den fantastiske hagen ;)

                         ;) Hilde.

Hva med å gjøre det på denne måten?

Jeg har lenge fundert på om jeg skal legge ned 123-hjemmesiden min, og heller ha en blogg. Eller kanskje jeg skal ha en link på hjemmesiden til denne bloggen.  Jeg klarer ikke å bestemme meg. Egentlig så hadde det beste kanskje vært best å ha ingentin. Da slapp jeg å tenke på at det må oppdateres. Den som lever får se. Jeg hadde egentlig tenkt at bloggen skulle fungere som en treningsdagbok, men slik har det ikke fungert. Treningen er for sporadisk, og bloggingen enda mer sporadisk. Ok, nok om det. Jeg gir dette et forsøk ;)