Alenetur med Myrna.

Det er fint å ha to hunder, og jeg tror det er spesielt fint for hundene. Da er de aldri alene. Og det er slik at hundene må være endel alene hjemme. Vi er på jobb hele dagen og ungene er på skolen. Ungene er hjemme i to-tiden og vi er hjemme i fire-tiden. Det virker ikke som om de lider av å ligge hjemme alle de timene. Heller ikke de gangene de er helt alene, men likevel så tror jeg det er bedre når de er to hunder. Da er de ikke alene.
Det negative med å ha to hunder er at det blir for sjelden jeg er alene med den enkelte hund. Jeg syns også det er mer krevende å trene med Myrna. Sara blir ikke trent. Hun får bare tur, og det er hun lykkelig med. Jeg kan ikke trene inne lenger. Hvis jeg trener Myrna er Sara der og går i veien. Myrna har et veldig sterkt matforsvar og det ender med at hun flyr i Sara. Hvis jeg setter Sara utenfor og hun hører "klikking" begynner hun å brøle. Det samme hvis Myrna og jeg er i hagen og Sara er inne. så med andre ord; det krever litt ekstra å få trent.
Men i går var altså Myrna og jeg  alene på tur på Kvennes. Da vi kom ned til stranden trent vi litt. Vi trente slalom mellom beina, gå mellom beina mine også når jeg svinger, hoppe over føttene mine forran og bak. Vi trent også litt balanse på et tørket tre som lå på stranden. Det var så supert og flott, virkelig kvalitetstid. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av triksene våre. Jeg trener stort sett alene og da er det med fotografering vanskelig. Noen bilder av Myrna i høstsol fikk jeg likevel knipset av.

"Joho her kommer jeg!" Det er så kjempefint på Kvennes. Og seint lørdag ettermiddag hadde vi stedet for oss selv.

Hilde.