Livet er en lek...

Myrna og jeg leker.. Det er den eneste treningen vi har for tiden. Vi går på kurs og da er det klart at vi gjør leksene våre samvittighetsfullt. Jeg har fått tilbakemelding på filmen med lek. Det gikk i korte trekk ut på:
- Ikke kjempe lenge, bare noen sekunder og så bytte.
- Når jeg har sagt "ja" skal jeg være helt rolig med den leken hun holder i, men være aktiv med den jeg vil hun skal ta: ("ja" er et signal på at jeg vil at hun skal bytte leke).

Og så langt er vi kommet. Myrna bytter som oftest raskt på "ja". Hun er ivrig i leken. Hun lar seg avlede, med hissig bjeffing. Bjeffingen er igjen blitt mye verre. Hun bjeffer nå på alt, også på det som ikke er der. Jeg er kommet så langt nå at jeg vet ikke om jeg klarer å bli så fortvilet lenger. Jeg er i ferd med å gi opp akkurat det der. Nå vil jeg bare leke, og det gjør vi :) Jeg har flere økter hver dag, og i morgen skal jeg (kanskje) la henne vinne leken for så å friste veldig med leke nr to. Da håper jeg hun bytter leke på mitt "ja". Vi har enda en uke igjen da vi bare skal trene på dette. Dvs 8 dager, 3 økter om dagen det blir 24 økter. Vi får utviklet oss litt på den tiden, skulle jeg tro og håpe ;)

Sofaprinsessen.

Mellom treningsøktene er det veldig viktig med rikelig hvile.

   

GOD and DOG

Jeg syns denne sangen med illustrasjon er så nydelig.

<iframe width="560" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/XmjfNIQAbdw" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Onlinekurs hos Klickerklok

Jeg er så heldig at jeg er kommet med på Onlinekurs hos Klickerklok. Interessen min for hund er det ikke noe tvil om at den er livslang og den er STOR. Likevel så er det vanskelig å få trent systematisk og nok. I tilegg er den hunden jeg har ikke den enkleste. Hun har sine issues, kan jeg vel si. Men tilbake til dette kurset. Perfekt for meg som bor i langtvekkistand, borte fra resten av verden. Kurset går over 14 uker. 2 uker på hver leksjon.
 Leksjonene er:
                                                           - Lek.
                                                           - Selvkontroll.
                                                           - Shaping.
                                                           - Stå, sitt og ligg.
                                                           - Fot
                                                           - Apportering.
                                                           - Signalkontroll.

Vi er 6 deltakere + observatører. Vi som er deltakere legger inn filmer av den treningen vi gjør, vi kan stille spørsmål og kan gi og få tilbakemelding på det vi gjør.

Nå er vi i gang med leksjon nr 1, lek.
Målet med lek er:
                                                          - Elske å leke.
                                                          - Løpe fort tilbake til meg (for leke med).
                                                          - Gripe fort.
                                                          - Vektforskyvning.
                                                          - Ta i!
                                                          - Ikke slippe, på tross av forstyrrelser.

Det er drakamp som gjelder, og Myrna er med på det. Men hun lar seg forstyrre og hun kan velge å la være. Så nå er det å trene, trene, trene, slik at hun alltid velger å leke på tross av forstyrrelser. Det som jeg ser på som den største utfordringen er at hun ikke kommer tilbake med leken for å leke mer. Derimot stikker hun av med leken. Den aller største utfordringen er egentlig at (har bare skjedd inne, veldig få ganger) at hun tar leken og knurrer når jeg kommer for nær! Skrekk og gru, jeg har vanskelig for å innrømme dette, det gjør meg utrolig fortvilet og, ja, tror jeg må ta det en annen gang. Men altså hun kommer ikke tilbake, derfor har jeg ikke giddet å leke så mye. Jeg har forsøkt å bruke håndtarget, uten den store suksess. Man nå tar vi et tak, og kanskje det lykkes denne gang.
på filmen tror jeg at det sees at hun - tar i, - har vektforskyvning, - griper fort, - har det gøy, Jeg trener på at hun skal bytte leke når jeg sier: JA! ikke før. Jeg syns vi er på vei.
Her er filmen:
http://www.youtube.com/user/Hildesb

Jeg forsøker å trene lek 2-3 ganger dagen.
Jeg må bare si at jeg strevde VELDIG med å laste filmen opp her. Det ble ikke som jeg ville. ARG! Gleder meg til Gard er hjemme, han klarer det nok ;)

Et nytt angrep.

På søndag kveld pleier jeg stort sett alltid å sitt på kontoret mitt og jobbe. Da hender det at jeg tar Myrna med og får en liten treningsøkt med henne. Søndag for to uker siden var akkurat en slik søndag. Jeg var ferdig med arbeidet på kontoret og jeg hadde hatt to gode økter med Myrna. Jeg skulle bare lufte henne litt før vi skulle ta bilen hjem, fornøyde med den jobben vi hadde gjort og klar for en ny uke. Da kom en diger hvit hund av typen blanding, i stor fart. Den kastet seg over Myrna og beit og beit, tok tak i siden hennes, løftet henne opp og RISTET. Jeg var sikker på at udyret kom til å drepe Myrna. Jeg skreik mot hunden alt jeg kunne. Heldigvis responderte den med å slippe Myrna. Da hoppet jeg mellom Myrna og dette beiste, løftet armene mine over hodet og brølte som en bjørn. Da gikk den bort. Myrna var skadet og veldig redd. Hun kom ikke til meg men trykket seg mot skoleveggen. Det virket som om hun var redd meg også. Jeg gråt og var helt fortvilet, og jeg var også veldig redd, redd for at den lille, søte, flinke hunden min skulle være alvorlig skadet. Jeg løftet henne opp og bar henne inn i bilen. Da kom sinne over meg, jeg tror ikke jeg har kjent på et slikt sinne tidligere. Det var som om jeg fikk enormt med energi. Jeg gikk med raske, bestemte (veldig raske og bestemte) steg opp til det huset jeg så hunden gikk til. Der møtte jeg eier. Hun virket helt uberørt og kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. "Angrep den?" "Ble hunden din skadet?" Jeg snakket IKKE og jeg var IKKE uberørt. Jeg ROPTE! Jeg sto der ikke lenge, jeg orket ikke å bruke tid på det mennesket. Da jeg kom hjem, kom jeg bærende inn i stuen med en skadet Myrna, jeg gråt og Gard så veldig fortvilet ut. Vi fikk sjekket henne, og fant ingen synlige alvorlige skader. Hun hadde flere bittsår i huden og et lengre sår ved siden av det ene øyet. Hun gikk på tre bein og var veldig kryl over ryggen. Vi var virkelig redd hun hadde fått indre skader. Det ble veterinærvakten. Heldigvis viste det seg at det ikke var noen alvorlige skader. Noen dager etter var hun hos sin faste veterinær. Hun sa at det var utrolig flaks at det gikk så godt som det hadde gjort. Veterinæren mente at den strie pelsen har beskyttet henne mot større skader. Alle de sårene hun fikk de gror, det som ikke gror så fort er skrekken. Nå er det helt forferdelig å møte andre hunder. Hun gjør utfall og  lager mye lyd. Det er igjen også blitt mer lyd i alle andre situasjoner. Jeg har jobbet så enormt med å få henne trygg sammen med andre hunder, og få henne trygg i alle tenkelige situasjoner. Vi har brukt utallige timer på miljøtrening, passeringstrening og ro. Det har blitt bedre med trening, men så skjer det noe og : RYKK TILBAKE TIL START! Nå ser vi knapt startstreken, den er langt der fremme. Jeg har ikke gitt opp, men jeg er fortvilet. Jeg tenker ikke lenger på å starte henne i LP. Jeg kan ikke se for meg at hun ligger på et fellesdekk. Jeg tør ikke engang tenke på hva som kan skje hvis en annen hund reiser seg og kommer nær henne. Jeg grøsser bare av tanken. Heldigvis så er Rallylyighet på god vei inn. Det tror jeg absolutt kan være noe for oss. Men, igjen et MEN, vi må trene miljø, miljø, miljø IGJEN! Hun er nå 4 år, så jeg syns det er tungt og måtte bruke så mye tid på det som skulle vært på plass for lenge siden. Og som egentlig ikke burde være et problem. Og min tid, med 100% jobb (det å være lærer er mye mer enn100%, men la gå..) to gutter som trenger mye oppfølging( jeg elsker den jobben, men det tar MYE tid) hjem og mann. Da er det begrenset med tid til hundetrenig. JEG GIR LIKEVEL  IKKE OPP! Myrna betyr elsket, og hun bærer navnet sitt med rette.

Snille, gode Myrna.

Snart helt frisk

Nå har Sara gått med skjerm i over en måned. Vi er veldig lei, både Sara og jeg. Det begynte med en vorte som var blitt betent. Hun fikk antibiotika og det ble gradvis bedre. Men så viste seg at hun også hadde en kraftig betennelse i venstre øre. Ny antibiotika-kur, denne gangen også med drypp i øret. Da kuren var ferdig og vi var til kontroll, viste det seg at betennelsen så på langt nær var over :(  Ny antibiotika-kur. Jeg må si at jeg var bekymret for at øret ikke kom til å bli bra. Men på onsdag ble øret friskemeldt, vorten fjernet og ny antibiotika-kur for at det ikke skal bli betennelse i operasjonssåret. Snart er Sara verdens vakrest hund igjen.

Tur til Lånivannet.

I dag gikk søndagsturen til Lånivannet. Hele familien på tur. Hvordan det var å gå med guttene kan du lese om på den andre bloggen min. Hundene var som vanlig ivrige. Sara får av seg skjermen på tur, og det syns hun nok er deilig. Selvfølgelig klarte hun å gjøre noe så såret igjen ser ut som en blodig kjøttkake. Jeg begynner å bli veldig lei det såret, og håper på en snarlig bedring.
Vi hørte og så såvidt lemen på turen, men hundene kom ikke i nærkontakt med noen av dem, heldigvis.

Lånivannet i bakgrunnen. Dette vannet er drikkevannet for oss i Reisa.

Hilde.

Fint ute, deilig i godstolen inne :)

                             "Skjer det noe spennende ute?"

                             "Nei. Jeg koser meg heller her i solstripen og passer på mor."