Det blir for det meste RL-trening for tiden. Det er LP og  AG jeg egentlig har lyst å trene, men jeg har vanskelig med å få med meg noen på den leken. RL derimot fenger flere, så da føyer jeg meg og trener RL jeg også. Det er en morsom ny hundesport, og den er nyttig også i forhold til vanlig LP. Det som derimot er synd er at det ikke er en offisiell sport enda, og det er veldig få prøver på landsbasis. Akkurat det virker negativt på min motivasjon. Men forhåpentligvis så blir det en snarlig forandring i dette.
I dag ville jeg trene LP. Håvard skulle på fotballtrening og det er en god anledning til å trene Myrna. I stedet for å stå en time å se på kan jeg trene med forstyrrelser rundt.

Håvard ville absolutt sykle til trening, så slik ble det. Jeg med Myrna i sekk. Hun ble etterhvert så urolig inni der at jeg tok henne ut og lot henne løpe ved siden av sykkelen. Det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Storm ville også være med så da vi kom til fotballbanen fikk jeg ham til å hjelpe meg med treningen. Storm fungerte fint som kommandant, så det skal han få være flere ganger.
- Vi trent på at Storm var dommer og kom og hilste på meg mens Myrna satt i utgangsstilling.
- Lineføring med skifte av gangart og holdt (her trenger Storm mer trening, det skal vi gjøre uten hund).
- Stå under marsj.
- Avstandsdirigering (veldig nærme) sitt-dekk-sitt-dekk. det var vått på bakken og da er ikke Myrna så villig til å legge seg helt ned.
- Innkalling fra sitt.
Ja det var det. Jeg syns det ble en bra økt. og Storm skal jeg benytte meg av flere ganger. Etter trening syklet vi hjem, Myrna løp ved siden av og det gikk også bra. Jeg kan ikke si at Myrna virket veldig sliten da hun var hjemme igjen, men tilfreds det var hun.

Myrna liker seg hos far, han er mer forutsigbar enn mor. Her slapper hun godt av.

Myrna lar seg ikke ignorere.

Myrna åler seg nærmere og nærmere mens jeg blogger. Hun VIL ha kos.

Det er ikke bare enkelt å ignorer en så søt terrier. Hun vet absolutt hva hun vil. " Gå å legg deg i sengen din" forstår hun ikke. Hun er akkurat der hun syns hun fortjener å være.

Hilde

5 på topp-tur.

Vi har vært på ferie, men nå er vi hjemme igjen og jeg og ungene har enda noen dager igjen før hverdagen er i gang. Sara har vært på kennel. Jeg tror hun har hatt det bra. Hun var selvsagt glad for å se meg da jeg hentet henne, men hun har ikke lagt på seg og hun har heller ikke tatt av. Begge deler er et godt tegn. Hun var på alle måter den samme, rolig og grei. Hun virket ikke på noen måte stresset. Sara var på kennelen i hele 4 uker. Hvis hun ikke hadde hatt det bra så tror jeg nok ganske sikkert at jeg hadde merket det. Hun stinket, det gjorde hun. Men når mange hunder går i en luftegård og tisser, så blir det lukt. Det er ikke til å ungå. Jeg syns det er rent og hyggelig på Båtnes hundepensjonat og kommer til å benytte meg av stedet igjen. Sara vasket jeg dagen etter jeg hentet henne og hun var god som ny. SÅ endelig kunne vi dra på fjelltur. Sarafossen var målet, men turen ble lengre.

Håvard langt til fjells med Sara og Myrna. Sara har fått antitrekksele, og det var veldig nødvendig. Nå gjør det ikke noe om vi treffer på sau og rein. Lemen klarer hun å fange og spise likevel, det må jeg bare leve med. En deilig varm sommerdag på fjellet, med de beste hundene og de beste guttene. Storm han gikk videre innover fjellet med noen venner, Håvard var fornøyd med det som vi hadde gått. Han måtte ha litt krefter igjen til sykling i gaten. Og da jeg kom hjem virket det på hundene at de også var godt fornøyd i varmen.

Hilde